Innholdsfortegnelse

Du søker etter noe på internett og besøker ulike nettsteder med bare ett klikk. Eller kanskje du skriver inn et domenenavn, og nettstedet dukker opp rett foran øynene dine. Men i virkeligheten er det ikke fullt så enkelt. Alt er gjort enkelt slik at du lett kan bruke det, mens mange organisasjoner og infrastrukturer jobber i kulissene for å gjøre denne enkelheten mulig. En av de viktigste delene av denne prosessen er domeneregistrering.

Det er kanskje ikke vanskelig å registrere et domene, men det kan være krevende å velge riktig domenenavn, og det krever mye tålmodighet og omtanke.

Hva er domeneregistrering?

Et domene fungerer som en adresse på internett. I den fysiske verden finner du først adressen til en restaurant før du tar deg dit. Et domene har den samme rollen i den digitale verden.

Et domenenavn består av flere deler, som navnet, endelsen og underdomenet. Å bygge og lansere et nettsted innebærer flere trinn, og registrering av et domene er det første. Husk at et domene er noe annet enn webhotell og DNS.

For å skaffe deg et domene må du gå til en domeneregistrar og skrive inn domenenavnet du ønsker. Hvis navnet er ledig og ikke allerede er registrert av noen andre, kan du leie og registrere det.

Organisasjoner bak domeneregistrering

Ulike organisasjoner samarbeider for å holde systemet for domeneregistrering i gang og sørge for at internettadresser fungerer som de skal.

  • ICANN

ICANN er kanskje den viktigste organisasjonen i domenebransjen. Den fastsetter reglene og kravene for domeneregistrering, men registrerer ikke domener selv. I stedet gir den rammeverket som gjør det mulig for andre organisasjoner å tilby domeneregistrering.

ICANN utarbeider retningslinjer for opprettelse, flytting, administrasjon og registrering av domener. Den bestemmer også hvilken organisasjon som har ansvaret for å forvalte hver domeneendelse.

  • Registre

Toppnivådomener forvaltes av organisasjoner som kalles registre (registries). Hvis domenet ditt for eksempel bruker endelsen `.net`, forvaltes registreringen av Verisign, mens endelsen `.uk` forvaltes av Nominet.

Et navn du har valgt for domenet ditt, kan være opptatt med én endelse, men ledig med en annen. Det er fordi navnet kan være registrert under én endelse, men fortsatt være tilgjengelig under andre.

Du registrerer likevel ikke domenet direkte hos et register, og du har vanligvis heller ikke kontakt med det. Registrene fastsetter regler for blant annet registreringsperioder, fornyelser og administrasjon av domener.

  • Domeneregistrarer

En domeneregistrar er et selskap du bruker for å registrere et domene. Selskaper som tilbyr domeneregistrering, som Potenting, er akkreditert av ICANN og koblet til registrene.

Det finnes mange domeneregistrarer, og hver av dem har sine egne funksjoner og tjenester. Disse selskapene konkurrerer hovedsakelig på pris og kvaliteten på kundestøtten.

I domenebransjen blir begrepene Registry, Registrar og Registrant av og til forvekslet:

  • Registry: Organisasjonen som forvalter en domeneendelse.
  • Registrar: Selskapet som tilbyr domeneregistrering.
  • Registrant: Personen eller organisasjonen som innehar domenet.
Domain Registration Organizations

Hvorfor finnes det ulike regler for domeneregistrering?

Alt begynner med valget av domeneendelse og tilhørende register. Det er dette valget som avgjør hvilke regler du må følge når du bruker et domene. Når du har valgt en endelse og registeret er kjent, er det dette registeret som bestemmer regler for registrering og flytting av domener, krav til kontaktinformasjon og rutiner for domeneadministrasjon. Derfor kan ulike registre ha ulike regler.

  • Generiske toppnivådomener (gTLD-er)

Alle generiske toppnivådomener, eller gTLD-er, er underlagt ICANNs tilsyn. Disse domenene er som regel tilgjengelige for alle, uansett hvor de befinner seg geografisk, og de følger i stor grad ICANNs retningslinjer.

Dette reiser et viktig spørsmål: Hvis ICANN fastsetter reglene, hvilken rolle har da registeret? ICANN setter de generelle standardene for disse endelsene. Den kan for eksempel bestemme at alle skal kunne registrere dem. De mer detaljerte reglene og den daglige forvaltningen av endelsene håndteres derimot av registrene. Det er for eksempel registeret som bestemmer hvor lenge et domenes gjenopprettingsperiode varer, eller hvor lang tid som må gå etter utløp før domenet blir ledig igjen.

  • Landkode-toppnivådomener (ccTLD-er)

Hvert land har en domeneendelse på to bokstaver som kan registreres i henhold til reglene og forskriftene til landets register. Disse endelsene forvaltes ikke direkte av ICANN, noe som betyr at de ikke nødvendigvis følger alle ICANNs standarder.

Noen nasjonale registre tillater registrering av domener gjennom utenlandske selskaper, mens andre ikke gjør det. Noen landkode-endelser er forbeholdt offentlige organisasjoner, mens andre også er tilgjengelige for private selskaper. Generelt følger ikke ccTLD-er ett felles sett med registreringskrav, og hver av dem har sine egne regler.

Slik registrerer du et domene

Først må du velge domenenavn i tråd med etablerte standarder for navngiving av domener. Når du har valgt et navn, er det tid for å velge endelse. Her bør du vurdere hvilken endelse som passer best for virksomheten din. Hvis virksomheten din for eksempel er knyttet til matbransjen, kan du bruke endelsen `.food`. Hvis målgruppen din befinner seg i et bestemt land, kan du velge landets domeneendelse.

Neste trinn er å velge en passende domeneleverandør med rimelige priser, pålitelig støtte og gode tjenester. Her kan Potenting være et godt alternativ for deg. Gå til nettstedet til Potenting, åpne delen «Web Hosting» og velg deretter «Domains».

Her skriver du inn domenenavnet du ønsker. Systemet viser deg hvilke endelser som er ledige for dette navnet. Hvis navnet du foretrekker er opptatt med den valgte endelsen, kan du endre enten domenenavnet eller endelsen. AI-verktøyet på nettstedet til Potenting kan også hjelpe deg med dette.

Når du har registrert domenet, setter spesialistene våre i gang og tar kontakt med registeret.

Hva skjer i kulissene under domeneregistrering?

Tjenesteleverandøren kontakter domeneregistraren og informerer om at et domene med dette navnet og denne endelsen er registrert. Registraren legger deretter domenenavnet inn i databasen sin og markerer det som ikke lenger ledig for registrering.

Neste trinn er å tildele navneservere til domenet slik at det kan kobles til en server. Også dette håndteres av registeret, som gir den relevante informasjonen til tjenesteleverandøren. Til slutt sendes denne informasjonen videre til deg.

Hvem eier et domene?

Du bør vite at når du registrerer et domene, leier du det i praksis for en bestemt periode. Hvis du ikke fornyer det i henhold til registerets regler når perioden er over, mister du tilgangen til det. Du eier altså ikke domenet permanent.

Domenet og retten til å bruke det tildeles deg for en bestemt periode, mens registeret teknisk sett er eieren. Enhver endring i domenets status, for eksempel overføring av eierskap, må godkjennes av registeret.

Ulike registre har ulike regler. Noen er mer fleksible, mens andre er strengere. Før du tar den endelige avgjørelsen, bør du sjekke hvilket register som passer best for deg.

Til slutt: Hvordan kobles plattformer som WHMCS til selskaper som tilbyr domeneregistrering?

Systemer som WHMCS kobles til selskaper som tilbyr domeneregistrering gjennom API-er og egne registrarmoduler. Disse modulene mottar brukernes informasjon og forespørsler fra WHMCS og sender dem videre til domeneregistraren. Gjennom denne koblingen kan operasjoner som å sjekke om et domene er ledig, registrere, fornye, flytte og slette domener, endre navneservere, hente autorisasjonskoder og sjekke domenestatus utføres automatisk. Registraren sender deretter resultatet av hver forespørsel tilbake til WHMCS, slik at domeneinformasjonen i brukerens kontrollpanel kan oppdateres. Hvis API-et blir utilgjengelig, kontosaldoen er for lav eller informasjonen i de to systemene ikke er synkronisert, kan enkelte operasjoner bli forsinket eller kreve manuell gjennomgang.

Ofte stilte spørsmål

1. Hvilken rolle spiller EPP-protokollen i registrering og administrasjon av domener?

EPP er en standardprotokoll for kommunikasjon mellom registrarer og registre. Registrarer bruker den til å registrere, fornye, flytte og slette domener, oppdatere informasjon om innehaveren og konfigurere navneservere.

2. Hvordan håndteres begrensninger på EPP-forespørsler?

Registre begrenser vanligvis antall tilkoblinger og forespørsler hver registrar kan sende. Registrarer håndterer disse begrensningene ved å sette forespørsler i kø, styre hvor raskt de sendes, og prøve mislykkede forespørsler på nytt etter en kort pause.

3. Hva betyr Session Pooling i tilkoblinger til registeret?

Session Pooling betyr at man holder flere aktive og klare tilkoblinger åpne mellom registraren og registeret. Dermed slipper man å opprette en ny tilkobling for hver forespørsel, og domeneoperasjonene går raskere.

4. Hvordan identifiseres og løses midlertidige EPP-feil?

Slike feil identifiseres ved å undersøke EPP-svarkoder, feilmeldinger og serverlogger. Avhengig av feilen kan forespørselen sendes på nytt, informasjonen i den rettes, en ny tilkobling opprettes, eller saken eskaleres til det tekniske teamet.